Foto BS |
Jeg aner at virkeligheten er en annen. Jeg tror virkeligheten er så langt fra dette bilde som man kan komme. Jobs har bygget en ekstrem bedriftskultur med et executive team rundt seg som holder i alle tråder. Mer system og struktur orientert selskap skal du lete lenge etter.
Executive teamet har uutholdelige målkrav på seg og er personlig ansvarlig for alt som skjer i egen enhet. Veien fra suksess til sparken er kort. Få ledere holder ut lenge i dette landskapet. Jobs ekstreme krav til sine nærmeste er for så vidt ikke urimelig, han var trolig den som ofret mest, men er det godt lederskap? Beveger vi oss lenger ut i organisasjonen ser vi i all hovedsak mengder av selgere og markedsførere som jobber mye i et meget krevende fellesskap. Lange timer og få goder, stor turnover og mange utbrente kropper. En Silicon Valley psykolog forteller at han stort sett livnærer seg på å resette Apple ansatte. Er dette godt lederskap?
Trolig er Jobs og Apple et av våre beste eksempler på genialt forretningsbygger talent og ekstremt god verdiskaping, god forretningsledelse er det også. Få slår Apple i deres krav til underleverandører når det kommer til produksjon og logistikk. (Kanskje IKEA kan matche?). Men for meg handler lederskap også om å ivareta egne ansatte. Apple's lederkultur og lederskap er svært likt den struktur og det lederskap som kreves i krig. Er det riktig og akseptere at det er stridsherrene som vinner dagens markeder?
Har jeg i det hele rett til å uttale meg, en novise som hamrer på min MacBook Pro mens jeg hører på musikk fra min iPhone?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar