Elsk din skjebne - Amor Fati!

Publisert i Kapital februar 2009

Amor Fati - elsk din skjebne, jeg tror ingen har sagt det bedre enn André Bjerke. Hva kan vel være bedre? Det er tid for ettertanke. Mange kloke råd er presentert i denne spalten, men ikke i dag. Denne gang blir det ingen gode råd. 

Hva kan vel jeg gi råd om som virrer rundt i samme forskremte uvisshet som dere andre? Alt var mye bedre før, er det mange som sier, og jeg er gradvis blitt gammel nok til å være enig. For seks år siden var jeg den heldige eier av en oransje Volvo 142 fra 1973. Mine kolleger den gang lo ofte av min gamle doning. Jeg ble henvist til å parkere bak hushjørnet slik at jeg ikke skjemmet firmaets profil. Det de glemte, var at alt var mye bedre før. Den bilen snakket med meg, den delte og var åpen. Jeg fikk ta del i alle prosesser og hadde oversikt over samspillet vårt. Jeg hørte med engang når den fikk for mye bensin, eller for lite luft. Da tok jeg fram en skrutrekkeren, justerte noen knepp på forgasseren, så var vi i flyt igjen. Slik er det ikke nå. Nå er vi fanget i biler som ikke deler med oss. Vi er fanget av systemet og ute av stand til å påvirke. Bilen har tatt styringen, vi kan ikke lenger justere. Bilen stopper, og det eneste du kan gjøre er å ringe NAF. 

Slik er det også blitt med virksomhetene og organisasjonene vi har skapt. Uoversiktlige matriser bidrar til at vi gradvis mister påvirkningsmulighet. Vi er blitt passasjerer i et marked vi ikke skjønner noe av, og det eneste vi kan gjøre, er å ringe Regjeringen. Du har valgt din sti i krattet, ikke skjel mot andre stier! Sier André Bjerke. Vi har valgt det selv. Vi har bygget et marked som vi ikke lenger forstår. De fleste virksomheter i Norge har den samme omsetning som før, like fullt får ansatte oppsigelser og permitteringsvarsler, organismens liv synes å ramme vilkårlig. Likevel, og det facinerer meg, virker det som om vi alle aksepterer det som skjer, vi er som hypnotisert. Det er markedet, sier vi i kor og nikker anerkjennende til hverandre. Men ingen av oss vet hva markedet er eller hva markedet gjør. Heldigvis sier André Bjerke: Også fallet, også sviket hjelper deg som dine venner. Dine nederlag er rike gaver lagt i dine hender. Og lenger ut i dette fantastiske diktet sier han: Dette har jeg villet. Alt som skjer meg skjer rettferdig. Det betyr at det som skjer oss nå kommer som bestilt. Vi har bedt om det. Dette er en viktig og unik erfaring til å lære, endre adferd og komme ut andre enden som klokere mennesker. Radikale tunger vil ha det til at markedet ikke fungerer. Markedskreftene styrer ikke markedet slik vi hadde forventet. Men de tar feil. Det som skjer nå er nettopp et tegn på at markedet virker. Markedet gjør det eneste rette. Når vi selv ikke er i stand til å se at vi må bremse, så gjør markedet det for oss. Finanskrisen er et tegn på at markedet virker. Før det smalt skrev avisene om hete dager på børsen, de skrev om et overopphetet boligmarked. Å tenke på det gjør meg overbevist om at det er håp. Vi fikk varsel, akkurat som i den gamle Volvoen, temperaturmåleren hadde beveget seg opp på rødt, men vi ville ikke senke farten, tvert imot, vi ga gass. Vi kan prise oss lykkelig for at markedet fungerte og sa stopp før hele motoren skar seg. Jeg sa at du ikke skulle få noen råd denne gangen, jeg burde visst at jeg som bedriftsrådgiver ikke kan la være. Så her kommer det: Elsk din skjebne! Dine nederlag er rike gaver lagt i dine hender. Stå i det, kjemp! Med nye, viktige erfaringer kan vi snu dette og fremstå som klokere mennesker.