Et tre med skygge

Min gjestekommentar i magasinet Kapital nr 1 - 2012. Bladet er i hyllene fram til 2. februar.

Denne morgenen var jeg så tidlig ute at jeg trygt kunne la hunden løpe løs på. Skjønt løpe var vel å ta i, til tross for hennes polare egenskaper gav hun meg stadig assosiasjoner til Disney Klassikeren Bambi på isen. 0 grader, frost i bakken og striregn gav bakken en svulmende glasur som cupcake-elskere bare kan drømme om. Årsaken til min eksepsjonelt tidlige morgenrunde var at jeg skulle med tidlig-fly til Molde. Det burde slått meg at når en Alaska Malamut fokuserer på èn oppgave som følge av utfordringer med vinterføret så har Nansen, Amundsen og de andre flyene til Norwegian trolig også problemer. Vel framme på Gardermoen, trygt forvart i kø mot sikkerhetskontrollen, kom meldingen jeg burde forutsett; ”Gardermoen er forøyeblikket stengt, ingen fly kan lande eller lette grunnet underkjølt regn”. Jeg hadde forventet et unisont gisp og panikk i blikkene. Men rundt meg hadde jeg hovedsakelig drakt og dress kledde forretningsfolk, og de forholdt seg rolig, faktisk kunne jeg ane en kollektiv skuldersenkning. Bare et bittelite gisp kunne høres fra et reisefølge med fire Paris klare damer i midten av førtiårene.

Vel gjennom sikkerhetskontrollen, på jakt etter et ledig sete, traff jeg en bekjent som også skulle til Molde. Vi hadde akkurat rukket å avstemme at vi begge levde, da en ny annonsering kom over høyttaleranlegget; ”Flyplassen er stengt fram til 10:00”. Vi så på hverandre, så sier min samtalepartner:” Disse øyeblikkene er det ikke mange av lenger. Nå gjelder det bare å finne seg et tre med skygge og nyte tiden vi får.” 

På min vandring mot gate 12, møtte jeg flere kjente, en skulle til Stavanger og si opp en franchisetager, en annen hadde budsjettmøte i Bergen, en tredje skulle følge opp en regionleder i nord med dårlige resultater. Alle uttrykte den samme gleden over å kunne gjemme seg under et tre med skygge mens noen andre måtte ta over vanskelige samtaler og stressende møter. Her stod vi og kunne ikke annet. Som ved et trylleslag forsvant også mobildekningen, trolig overbelastning. Noen andre måtte ta ansvar, alt vi kunne gjøre var å sløve i skyggen av underkjølt regn. Da slo det meg hvor mange av de lederne jeg møtte som med lettelse konstaterte at de hadde tre timer foran seg uten ansvar og forventninger. Vår mobile hverdag med konstant nettdekning har ført til at selv, under en snøtung gran på søndagsskituren blir vi fanget av jobb-mail med vedlagt dårlig samvittighet og krav om rask respons. De færreste av oss er i stand ti å stenge forventninger og ansvar ute og vår moderne frihet har vendt seg mot oss. En toppleder jeg møtte til en hyggelig førjulsmiddag, tok mot til seg etter den tredje akevitten og proklamerte høyt og tydelig sin misunnelse mot de heldige som fortsatt hadde regulert arbeidstid. Hva er dette? Er det starten på en ny æra inne lederskap, der de beste lederne er de som klarer å holde på en plass i skyggen. I dag er de mest suksessrike lederne i det globale markedet, de som klarer å få virksomheten fokusert på core business.

Bravida, SAS og mange andre har vist med tydelighet at blir du for vid i ditt fokus, ender du i spagaten. Én oppskrift og ett budskap er tidens medisin. Det globale markedet er underkjølt og de lederne som følger oppskriften, sier nei til spennende krydder og friske improvisasjoner kommer til å gi sine eiere en plass under et skyggefullt tre. ”We had lost focus on core business – Muhntar Kent CEO Coca Cola”

Mitt råd til deg som leder på vei inn i usikkerhetens 2012. Se over din forretningsplan. Er den prioritert og tydelig, med klare fokusområder og ett budskap? La nyttårsforsettet i år være ett mål, ett budskap og en plass under en snøtung gran.

Godt nytt år!