torsdag 23. august 2012

Det er så mange flinke folk der ute!



 I sommer har DN fylt debattspaltene sine med skriverier om feminint og maskulint lederskap. Debatten om hvorvidt feminin lederstil er for veik eller maskulint lederskap er for hardt er meningsløs. Meningsløs dersom vi diskuterer den ideelle leder.
Støvet på OL-arenaen er i ferd med å legge seg, mange store prestasjoner har underholdt folk verden over. Men debatten om hvor vidt 800m løperne må være rask eller utholdene har uteblitt, heller ingen debatt om herrene i dobbel-sculler må være sterke eller tekniske. Undersøkelser viser at dagens ledere må beherske både feminine og maskuline ledergrep. Verden går videre og mennesket vil forbedre seg, skal du vinne må du bli litt bedre enn konkurrentene dine, så også i lederskap. Skal du framstå som den fullkomne leder i dag, må du ha solide sosiale evner, være lyttende, støttende og se dine medarbeidere. Samtidig skal du være solid faglig, målorientert, tydelig og trygg.

Jr. roere fra Bærum Roklubb trener teknikk og styrke.
Sannheten er at det finnes så utrolig mange flinke folk der ute. Og som Geir Flikke fra NUPI skrev (som far til tenåringer) i et Aftenposten-leserbrev; "ungdom er ikke lat, sløv og uansvarlig. "

Det er en myte. Brorparten av norsk ungdom jobber hardt og målrettet i et statig mer krevende skolesystem. Aldri har så mange jenter gjennomført høyere utdannelse som nå. Jeg møter mange nyutdannede og de er flinke.

I en rekrutteringsprosess for et ledende konsulentmiljø hadde jeg en strålende kandidat. Sosialt oppegående, betydelig relevant erfaring og evner. Da han fikk tilbakemelding om at han ikke gikk videre i prosessen ble han svært overrasket, og ville gjerne vite årsaken. Jeg kunne fortelle han at avgjørelsen bunnet i at han hans 4’ i norsk og 3’er i matte fra videregående, som han avsluttet en gang på 90-tallet, var for dårlig. Han ble forståelig nok opprørt over denne tilbakemeldingen og lurte på om selskapet ikke vektla erfaring og personligegnethet.
Selvfølgelig vektla de erfaring og egnethet, det var sentrale punkter i kravspesifikasjonen. Men selskapet er i en slik posisjon at de kan velge blant de beste, det betyr at kandidaten konkurrerte mot andre som hadde relevant erfaring og riktig personlighet, og i tillegg hadde 5’ere og 6’erer på vitnemålet.

Det får meg også til å tenke på en annen meningsutveksling som har funnet sted i DN i sommer. Jeg leste om den erfarne  økonomimedarbeidere som ikke kom i betraktning til relevante stillinger, årsaken til dette var etter hans egen vurdering at han, i midten av femtiårene, var for gammel. [1]Jeg tror ikke han er for gammel, jeg tror han ikke var flink nok. Etter mine nær tjue år i rekrutteringsbransjen kan jeg telle på en hånd de situasjoner hvor en kandidat er avvist alene på grunn av alder. Min påstand er at hans frustrasjon og usikkerhet kom til syne i intervjuer. Videre antar jeg at han ikke var kritisk nok til hvilke stillinger han søkte. Han hadde lang og verdifull erfaring med økonomistyring i det offentlige (skatteetaten), men ønsket nå å søke nye utfordringer blant annet i det private. Til bake til OL.
Det er klart at en av verdens beste 800m løpere  kan løpe, og det er heller ingen tvil om at han vil løpe fra de fleste i verden. Men om han stiller til start på 100m er jeg ganske sikker på at han kommer sist.

Det er så mange flinke folk der ute!



[1] Han var også frustrert ettersom han sendte søknader og ikke fikk svar. Det er selvfølgelig uakseptabelt av rekrutteringsansvarlig, og all grunn til å kritisere.